Den organiserte kriminaliteten finner stadig nye måter å utnytte velferdssystemet på, og HVB-hjem er bare ett eksempel på sektorer der vi har sett alvorlige uregelmessigheter komme til overflaten i løpet av 2024. Samtidig som vi allerede har teknologien på plass, mangler myndighetene de riktige verktøyene og noen ganger til og med det mandatet som trengs for effektivt å identifisere og stenge ute useriøse aktører.
Bolagsverket har nylig presentert tiltak og flere forslag til regjeringen for å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet gjennom blant annet forbedrede kontroller og samhandling. Det, og regjeringens beslutning om å opprette et finansielt etterretningssenter – der myndigheter og private aktører skal fordype samarbeidet sitt for effektivt å bekjempe den kriminelle økonomien – er et steg i riktig retning for å komme til bunns i problematikken, men det er ikke nok.
Nylig gjennomførte Roaring en gjennomgang av 1 090 HVB-hjem som har vært aktive de siste fem årene. Resultatene taler for seg selv:
- Over 50 % av selskapene og deres representanter har forekommet i juridiske sammenhenger, inkludert dommer.
- Hvert år startes nesten like mange nye HVB-hjem som det går konkurs.
- I en dypere analyse av 50 HVB-hjem med juridiske forekomster ble det oppdaget 641 dommer mot representanter (gjennomsnittlig cirka 12 dommer per selskap) og 138 dommer mot selskapene (gjennomsnittlig cirka 3 dommer per selskap).
- Kriminalitetstypene som forekommer strekker seg fra økonomisk kriminalitet til volds- og narkotikarelaterte lovbrudd.
Det siste eksempelet fra Göteborg, der en femtedel av de ansatte på et HVB-hjem var dømt for grov kriminalitet som hvitvasking og narkotikahandel, viser også tydelig mangler i kontrollen. Hadde offentlig sektor hatt de verktøyene som trengs for å analysere selskaper og representanter ordentlig, hadde vi kanskje sett en annen nyhetsrapportering om HVB-hjemmene. Dataene ville ha avslørt hvilke aktører som måtte granskes nærmere. I stedet for å beskytte utsatte ungdommer har vi plassert dem i situasjoner der kriminelle aktører har kunnet operere uforstyrret.
Hull i lovgivningen hindrer tiltak
Saken der Kriminalvården forsøkte å utelukke et omsorgsselskap med koblinger til organisert kriminalitet, men nylig tapte i en dom i Forvaltningsrätten, viser hvor utilstrekkelig dagens lovgivning er. Når offentlig sektor mangler rett til å stille krav utover det som er spesifisert i anskaffelsen, til tross for at det foreligger mistanke om kriminelle koblinger, får disse aktørene grønt lys til å fortsette å infiltrere velferdssystemet vårt. Sosialtjenesteminister Camilla Waltersson Grönvall har uttrykt åpenhet for å se over lovgivningen, men vi trenger mer enn juridiske reformer. Vi trenger moderne, datadrevne verktøy som kan gi et helhetsbilde av både selskaper og deres representanter. Spesielt mens vi venter på at lovgivningen skal ta igjen utviklingen.
Teknologi kan hjelpe med å identifisere kriminelle koblinger, men uklar lovgivning, ressursmangel og kompetansegap hindrer bruken. Mange er heller ikke klar over de avanserte analysene som er mulige, og til tross for prioritering av problemet med kriminelle aktører, mangler det fokus på løsninger. Byråkrati og lange beslutningsveier skyver nye systemer ut i fremtiden. For at teknologien skal utnyttes fullt ut, kreves bevissthet og tydeligere retningslinjer – men også satsinger på verktøy, mot til å utfordre lovgivning og opplæring. Private aktører kan spille en viktig rolle i å veilede offentlig sektor til å forstå og bruke data proaktivt.
Teknologi og samarbeid er nøkkelen
Under en debatt om HVB-hjem og kriminelle aktører i Riksdagen la regjeringen vekt på tiltak som har styrket tilsynet og stengningen av useriøse virksomheter. Selv om politikerne våre ser på problematikken, må vi gjøre mer her og nå. Bedre samhandling mellom myndigheter og private aktører, og en offentlig sektor som sikrer kravene i anskaffelser. Men også verktøy som effektivt kan flagge risikable leverandører. Dette fjerner ikke problematikken med muliggjørere, men vi kan i det minste komme til flere kriminelle aktører enn vi gjør i dag.
Vi står overfor en alarmerende virkelighet der kriminelle aktivt bruker selskaper til å hvitvaske penger og tappe våre felles ressurser. Det er penger som kunne ha gått til å styrke velferden vår og sikre fremtiden for kommende generasjoner. Det påvirker også næringslivet i aller høyeste grad. Vi må alle arbeide proaktivt for å forhindre dette. Vi vet allerede hva som må gjøres, og datadrevne løsninger kan hjelpe oss på veien.
Teknologien finnes, og viljen burde også finnes, så hvorfor gjør vi ikke mer?
Pontus Holmberg, CPO, Roaring, som leverer selskaps- og persondata for å støtte organisasjoner i å redusere forretningsrisiko og motvirke økonomisk kriminalitet
Les artikkelen hos GP
