Med små midler og en ekstra innsats kan banker imidlertid håndtere risiko på en bedre måte – og som resultat redusere forretningsrisiko ved for eksempel å unngå forretningsforbindelser med tvilsomme parter.

I henhold til gjeldende lover og regler må banker forholde seg til ulike aspekter for å anses som compliant ut fra et AML-perspektiv (forhindre hvitvasking og finansiering av terrorisme). Regelverket er omfattende, og det samme er prosessene som må være på plass for å følge lovgivningen. Å følge hvitvaskingsdirektivet er én ting. Men hvordan kan banker, med små tiltak, også minimere forretningsrisiko? Pontus Holmberg, produkt- og innovasjonssjef i SaaS-selskapet Roaring, mener at bankene gjennom en ekstra innsats kan bli betydelig mer effektive og dessuten unngå å inngå forretningsforbindelser med tvilsomme parter.

Kundekjennskap (KYC) – dette må bankene forholde seg til
Ut fra et KYC-perspektiv kan man forenklet si at regelverket fokuserer på at banker må forholde seg til fire punkter: sikre identitet – det vil si at personen er den han eller hun utgir seg for å være og representerer selskapet, kontroll av reell rettighetshaver – sikre hvem som er reell rettighetshaver for selskapet og at personen faktisk er det, sikre at selskapet ikke forekommer på sanksjonslister samt undersøke eventuelle PEP-koblinger (Politisk Eksponert Person).

«Risikoene dersom bankene ikke følger loven, er ikke bare at de risikerer bøter fra Finansinspektionen og, rett ut sagt, å bli utnyttet til kriminelle formål. De må også vurdere konsekvensene for sitt omdømme og for tilliten hos allmennheten og kundene sine», sier Pontus Holmberg, produkt- og innovasjonssjef i Roaring.

Banker kan komme langt ved å betrakte AML-arbeidet som en del av arbeidet med også å minimere generell forretningsrisiko. Dersom banker og organisasjoner som omfattes av hvitvaskingsdirektivet utvider sitt syn på risiko og legger til ytterligere datapunkter for analyse, kan det få dobbel effekt.

Det lille ekstra for å minimere risiko
Ett resultat blir en mer effektiv onboardingprosess, der ikke-avvikende kunder integreres automatisk. Det andre er å arbeide med datadrevne risikoindikatorer som kan brukes til automatisk å flagge avvikende mønstre og vise risikofaktorer.

«Gjennom riktig implementering av AML-prosesser kan banker unngå tvilsomme forretningsforbindelser, forbedre prosessene sine og kraftig redusere den overordnede forretningsrisikoen. Banker kan bli bedre, og fremfor alt kan de ytterligere effektivisere AML-prosessene, noe som samtidig reduserer den generelle forretningsrisikoen. Det er selvsagt allerede en utfordring for bankene å være compliant, spesielt dersom arbeidet håndteres manuelt. Forenklet kan man si at banker med relativt små tiltak kan gjøre svært mye mer – og helt automatisert», sier Pontus Holmberg, produkt- og innovasjonssjef i Roaring.

Og alt handler om å se på noen ytterligere historiske datapunkter. Alle banker og forsikringsselskaper sitter ofte allerede på informasjonen, eller kan enkelt innhente de dataene som kreves for å gjennomføre en mer detaljert og kraftfull risikoanalyse og risikovurdering enn det loven foreskriver. Det handler om å analysere selskapsinformasjon og juridisk informasjon, samt overvåke selskapets utvikling over tid. Ifølge Pontus Holmberg er trikset å kombinere datapunkter som hver for seg kanskje ikke ser så interessante ut, men som sammen skaper en helhet. Han råder også til å være oppmerksom på grunnleggende faktorer og deres endringer over tid for å identifisere potensielle varselsignaler.

«Hvis det ofte skjer adresseendringer eller kontinuerlige endringer i styret, bør du være ekstra oppmerksom. Det trenger ikke nødvendigvis å være noe negativt, for eksempel kan store selskaper ha høyere aktivitet, men generelt er det hensiktsmessig å stille oppfølgingsspørsmål i slike tilfeller. Jeg tror ikke at noen type virksomhet er interessert i å inngå en forretningsforbindelse med selskaper som bytter registrert adresse ofte, har mange inn- og utredelser i styret over en kort periode, samt der representantene forekommer i juridiske dommer og kanskje har et titalls konkurser bak seg. Disse selskapene og personene kan det være lurt å unngå både å ta inn som kunder, men også å unngå å ha i kundeporteføljen i det hele tatt», sier Pontus Holmberg, produkt- og innovasjonssjef i Roaring.

Også det automatiserte arbeidet effektiviseres. Bankene kan bli mer effektive ved å sette opp interne parametere for hvilken type data som bør flagges, ikke bare det som kreves ifølge loven.

«Det kan for eksempel gjelde over ti styreendringer de siste årene for selskaper med en omsetning på over 20 millioner kroner. Ved å kombinere disse dataene med antall adresseendringer kan det utgjøre kriteriene for en nærmere granskning. Dette gjør prosessen mer effektiv», sier Pontus Holmberg, produkt- og innovasjonssjef i Roaring.

Risikoene knyttet til å ikke gjøre en ekstra innsats er flere. De inkluderer forretningsrisiko i form av kredittap, der banken gir ut kreditter til selskaper som ikke kommer til å betale tilbake. Det er også en risiko for banken og risikoavdelingen å ha kunder som ikke er pålitelige og som kan utnytte banken til andre formål, for eksempel ved å blåse opp omsetningen sin gjennom avanserte opplegg med transaksjoner mellom selskaper.

«Banker burde gifte sammen måten de ser på risiko på og hvordan de snakker om risiko som helhet. Å jobbe mer proaktivt betyr selvsagt en investering for banken innledningsvis, men veldig raskt kan det lønne seg, når bankene forhindrer kostnader knyttet til disse risikoene», sier Pontus Holmberg, produkt- og innovasjonssjef i Roaring.

Les artikkelen på Företagande.se.

Roaring, etablert i 2016, er ledende innen automatiserte kunde- og leverandørkontroller med fokus på å minimere forretningsrisiko. Gjennom smidig tilgang til forretningskritisk informasjon sikrer Roaring regeletterlevelse og styrker organisasjoners risikovurderinger – og kan samtidig bidra til en sømløs onboarding av nye kunder. Alt for en verden uten tidkrevende, frustrerende og unødvendig kompliserte forretningskritiske prosesser.

Roaring er rangert som det 14. raskest voksende teknologiselskapet i Sverige ifølge Deloitte Sweden Technology Fast 50. I løpet av det siste regnskapsåret vokste Roaring med nær 50 %, og målet er enda raskere vekst neste år. Roarings hovedkontor ligger i Danderyd, Stockholm.

For mer informasjon, vennligst kontakt:
Sandra Siljestedt
sandra@roaring.io
+46 707-42 42 98

‍