March 24, 2026

Datadrevet analyse som et verktøy i risikovurdering og bekjempelse av økonomisk kriminalitet

I en verden der digitaliseringen stadig endrer spillereglene, er det viktigere enn noen gang å være rustet mot økonomisk kriminalitet og tvilsomme forretningsforbindelser.

Men med digitaliseringen kommer også muligheter, og selskaper kan beskytte seg på smarte måter mot useriøse og kriminelle aktører – samtidig som de reduserer sin egen forretningsrisiko.

I den digitale tidsalderen går ting raskt, og det er viktig å holde tritt med utviklingen. Ikke bare for å være oppdatert, men også for at selskaper bedre skal kunne beskytte seg når det gjelder useriøse aktører. Men jo smartere samfunnet blir, desto smartere blir også kriminaliteten som samfunnet og dets innbyggere utsettes for. Fra enkle bedragerier til komplekse nettverk av hvitvasking og korrupsjon er bekjempelse av økonomisk kriminalitet i vår stadig skiftende verden en utfordring. Stefan Lundberg er ekspert på økonomisk kriminalitet, juridisk spesialist innen kriminalitetsforebygging ved National Fraud Centre, og en av opphavspersonene til Ekobrottsmyndighetens sjekkliste «Vet du hvem du gjør forretninger med?».

«Økonomisk kriminalitet og bedragerier er en utfordring for oss som samfunn. Ved å forstå historien og de ulike metodene som brukes av kriminelle, kan vi ruste oss bedre til å bekjempe disse forbrytelsene. Med digitaliseringen har det blitt vanskeligere å etterforske forbrytelsene, og det blir stadig viktigere å øke bevisstheten og informere om risikoene. Selskaper må også ta ansvar i dag», sier Stefan Lundberg.

Digitaliseringens påvirkning på økonomisk kriminalitet

Stefan Lundberg har lang erfaring og kunnskap om utviklingen av økonomisk kriminalitet siden digitaliseringens fremvekst. Dette gjelder alt fra digitaliseringens påvirkning på banksektoren rundt 2006, da det ble vanligere å utføre banktjenester digitalt i stedet for på det fysiske bankkontoret, noe som førte til en oppblomstring av bedragerier, til dagens globale cyberkriminalitet. I 2018 gikk imidlertid antallet bedragerier betydelig ned. Dette kan spores tilbake til EUs PSD2-direktiv, som innebar at tofaktorautentisering ble stadig vanligere. Denne utviklingen bidro igjen til fremveksten av telefonbedragerier, som vi ser i dag.

«Vi står overfor et raskt skiftende kriminalitetsmiljø, og behovet for å tilpasse seg nye trusler og metoder har aldri vært større. Bedragerne er svært dyktige til å bevege seg i takt med samfunnet, og de er gode på omverdensovervåking. Vi ser nå at bedrageriene, inkludert særlig kortbedragerier, øker igjen etter nedgangen i 2018», sier Stefan Lundberg.

Det er også viktig å samarbeide på tvers av landegrenser og mellom organisasjoner for effektivt å bekjempe den økende internasjonale økonomiske kriminaliteten.

«Vi ser en tydelig trend mot mer sofistikerte og grenseoverskridende kriminelle nettverk. Digitaliseringen har ikke bare åpnet opp for nye muligheter til å begå økonomisk kriminalitet, men har også økt kompleksiteten for politi og myndigheter når det gjelder å spore og bekjempe disse forbrytelsene», sier Stefan Lundberg.

Selskaper brukes til å begå kriminalitet

Særlig innen velferdssektoren brukes selskaper ofte som verktøy for å begå kriminalitet. Selskaper utnyttes systematisk for å unngå skatter og avgifter, og for å få store transaksjoner til å virke mindre mistenkelige. En av de største utfordringene er å identifisere hovedmennene bak økonomisk kriminalitet, siden de ofte skjuler seg bak såkalte stråmenn eller frontfigurer. Det er også avgjørende å forstå roller som spesialister og tilretteleggere. Disse personene, ofte med ekspertkunnskap innen IT, finans og juss, legger til rette ved å tilby kunnskap og ressurser til bedragerne.

«Økonomisk kriminalitet er ikke begrenset til bestemte yrkesgrupper, men kan forekomme i ulike sektorer, inkludert bankvesenet, offentlig sektor og advokatyrket. Når det gjelder lovgivning og rettshåndhevelse, er det behov for forbedringer. Selskaper skaper en avstand til forbrytelsen og gjør den vanskeligere å oppdage. Vi ser også en voksende rolle for pengemuldyr, og vi må bekjempe deres virksomhet for å forhindre hvitvasking. De varierer mye i karakter og har blitt vanskeligere å identifisere», sier Stefan Lundberg.

Ekobrottsmyndighetens sjekkliste

Siden selskaper ofte brukes som verktøy i økonomisk kriminalitet, er det viktig å ha god kjennskap til hvem eller hvilke man gjør forretninger med. For å unngå useriøse aktører kan selskaper for eksempel ta utgangspunkt i Ekobrottsmyndighetens sjekkliste.

«Det er viktig for selskaper å arbeide strukturert med dette, og sjekklisten kan være til hjelp. Den er delt inn i selskaper og representanter, og ulike varselsignaler analyseres for å identifisere useriøse aktører. Det kan for eksempel dreie seg om et nystartet selskap som gjør hyppige adresseendringer. Det betyr at man bør se nærmere på akkurat det selskapet», sier Stefan Lundberg.

Fremtiden er datadrevet

Ved å kombinere ulike databaser og analysere data i dybden kan digitale tjenester hjelpe selskaper med å forutse potensielle risikoer og analysere varselsignalene fra Ekobrottsmyndighetens sjekkliste på en mer effektiv måte.

«Sjekklisten er omfattende, og med god grunn, og én måte å effektivisere prosessen på er å arbeide mer digitalt», sier Pontus Holmberg, produktsjef og innovasjonssjef i Roaring.

Ved å implementere datadrevet analyse kan selskaper raskt og nøyaktig identifisere varselsignaler for potensielt useriøse forretningsforbindelser. På denne måten kan selskaper automatisere og strømlinjeforme gjennomgangen av de ulike punktene i sjekklisten.

«Å utnytte teknologiens muligheter gjør at selskaper kan skape en optimal prosess for å sikre at de følger sjekklistens retningslinjer. Det gjør det mulig å effektivt og proaktivt identifisere og unngå disse aktørene, noe som reduserer risikoen for økonomisk kriminalitet og for å skade selskapets omdømme og tillit», sier Pontus Holmberg, produktsjef og innovasjonssjef i Roaring.

Det er behov for å investere mer i teknologiske løsninger og økt samarbeid mellom selskaper og myndigheter for å skape et tryggere og mer pålitelig forretningsmiljø for alle parter. Datadrevne beslutninger er en del av fremtiden både innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet og i forretningsforbindelser.

«I en tid der informasjonsflyten øker eksponentielt, blir datadrevet analyse stadig mer avgjørende. Ved å utnytte teknologi og analyseverktøy kan selskaper skape et sterkt situasjonsbilde og identifisere potensielle risikoer i sanntid, noe som ikke tidligere har vært mulig», sier Pontus Holmberg, produktsjef og innovasjonssjef i Roaring.

«Ved å krysse ulike datapunkter kan vi etter all sannsynlighet gjøre det lettere å bekjempe økonomisk kriminalitet. Med Ekobrottsmyndighetens sjekkliste som grunnlag kan vi med enkle datapunkter gi indikasjoner og vurdere egnetheten av for eksempel å gjøre forretninger med en ny kunde. Utfordringen ligger i å fullt ut utnytte innsikten som følger med å arbeide datadrevet», sier Pontus Holmberg, produktsjef og innovasjonssjef i Roaring.

SStefan Lundberg, kriminalitetsforebygger ved politiets bedragerisenter NBC og tidligere sjefsanklager ved Ekobrottsmyndigheten. Foto: Jörgen Brennicke. Les artikkelen.


-----------------------------------------------

Roaring, etablert i 2016, er ledende innen automatiserte kunde- og leverandørkontroller med fokus på å minimere forretningsrisiko. Gjennom smidig tilgang til forretningskritisk informasjon sikrer Roaring regelverksetterlevelse og styrker organisasjoners risikovurderinger – og kan samtidig bidra til en sømløs onboarding av nye kunder. Alt for en verden uten tidkrevende, frustrerende og unødvendig kompliserte forretningskritiske prosesser.

Roaring er rangert som det 14. raskest voksende teknologiselskapet i Sverige ifølge Deloitte Sweden Technology Fast 50. I løpet av det siste regnskapsåret vokste Roaring med nær 50 %, og målet er enda raskere vekst neste år. Roarings hovedkontor ligger i Danderyd, Stockholm.

For mer informasjon, vennligst kontakt:
Sandra Siljestedt
sandra@roaring.io
+46 707-42 42 98